Denne helgen dro vi til Vancouver! For vertsfamilien min oppdaget at jeg hadde egentlig ikke sett Vancouver noe særlig, og det kan vi ikke ha noe av når det er så nærme! Nå skal det sies at jeg tror jeg aldri har vært i Trondheim, selvom det er like nærme Oslo nesten. Jaja.
Hvertfall så dro vi på fredag, og det var egentlig ikke så fælt spennende siden det var fire timer kjøring. Men da vi kommer til Vancouver er det sol og varmt og yrende liv på Robson Street (som er Vancouver’s Karl Johan) og ganske så trivelig. Men det eneste som skjedde den kvelden var egentlig middagsspising.
Lørdag morgen derimot var det full fart. Vi startet dagen med å dra til Stanley Park. Og for alle som ikke vet det så er det en gigantisk park midt i Vancouver, og den er kjempefin! Man kan spasere rundt hele, langs the seawall, langs vannet og det er nydelig! Så da gjorde vi det og det var 10 km spasering det! Som alle sikkert vet er Vancouver kjent for ganske så mye nedbør, og det er alltid en risk når man drar dit, men denne lørdagen var det herlig solskinn, 25 grader og helt fantastisk!
Utsikten (Vancouver downtown) fra the seawall i Stanley Park.
Visste dere at totempåler er spesielle for BC-indianere? Kuli.
Etter å ha gått og gått og gått dro vi til Granville Island. Men det er faktisk ikke en øy, det er lyvaktig navn, vil jeg si. Hvis det er et ord. Men det er vel så og si en halvøy. Uansett. Her har de et kjempestort marked med frukt og kaker og ting og tang så etter å ha sett og sett og sett spiste vi lunsj og høydepunktet var selvsagt ostekake til dessert! For så klabert er det rekkevis med dessertboder også!
Etter å ha sett ganske mye av Granville Island drar vi til kunst galleriet. Eller museet. Eller hva det nå blir på norsk. Utrolig fint! De hadde en spesialutstilling med tidlige tegninger og snikksnakk av Renoir og en del andre semikjente og kjente kunstnere og det var utrolig flott! Og siden temaet var litt kvinner og hvordan motivene/kvinnene utviklet gjennom årene hadde de en klesutstilling også og de hadde et korsett og det hadde sikkert passet rundt ankelen min ca. Superlite! Men utrolig fint!
Etter dette dro vi til Robson Street for å få gjort unna litt shopping etter mitt ønske. Ikke så veldig populært hos mannlige medlemmene av familien, men skitt au. Hovedplanen var å få tak i prom sko! Og jammen var det ikke sikkert ti skobutikker på rekke og rad! Snedig! Det fine med å være høy er at det finnes ikke sko i din størrelse. Ever. Men sånt venner man seg til og til slutt fant vi da noe snedig som ca passet også! Og et par lilla stripete Converse-sko. Herlig! Ooog en del klær. Så da jeg og Ali endelig tenker at .. vi burde kanskje gå tilbake til hotellet, for alle de andre har allerede gått tilbake for chille til vi var ferdige, ser vi at klokken er 8 og at de har ventet på oss evig lenge. Naturlig nok var stemningen litt amper da vi kom tilbake og vi fikk vite at de hadde ventet bare 3 timer. Men så var det egentlig ikke så ille, for after all hadde det ikke vært vanskelig å finne oss om de ville med tanke på telefonmulighetene nå til dags. Og det faktum at vi var bare på en liten gate. Uansett. Så vi stikker ut til middag og livet er frydefullt igjen!
Noen ble solbrente. Og litt slitne av å holde posene til Astrid. Ops!
Søndag dro Mike og Janet og løp rundt hele Stanley Park! Småsprekt! Etterpå drar vi ut til UBC bare for å se, siden der har jeg ikke egentlig vært noe særlig heller, og det er massivt! Jeg er sikker på at halve Vancouver tilhører UBC (University of British Columbia). Neida. Men det er sykehus, politistasjon, matbutikker, Starbucks, klesbutikker (limited!) og egentlig det meste du kan tenke deg inne på campus. Du kan egentlig fint klare deg et helt semester uten å forlate området. OG det er utrolig fint, et par minutter unna skog og fint terreng, par mintter unna sandstrender og hav! Veldig bra alternativ for mulige universiteter! Vi dro også og så på en japansk hage som ligger på campus og den var vel egentlig bare dekorert og plantet etter zen-prinsipper og slikt men fint var det.
Her er vertsfamilien min, egentlig!
Tilslutt stakk vi ut til Fort Langley som er litt utenfor Vancouver og hadde lunsj og slikt og det var fint før hjemreise.
Da vi kommer til Penticton blir jeg droppet av hos Devu, hvor også Corinna, Marietta og Coti er. For Devu dro hjem til India i dag, så vi sov over og leikte med henne til siste slutt før vi dro til flyplassen i dag tidlig! Supertrist! Men kjempemorsomt å være med henne en siste gang! Og selvsagt har vi planlagt tur til India alle sammen! Gleder meg allerede!
Devu’s siste Tim Hortons ice cap!
Siste gang vi ser Devu på et par år :/
Bra helg i grunn! Nå er det siste uke av skolen og det er ganske så fint!
PS: kanskje 2/3 av alle i Vancouver er asiatiske. Alle skiltene er på engelsk/japansk/kinesisk/gudene vet hva! Det er kuli!














Hei jeg har også vært på japansk hage! kult med hun som bare alle posene dine og var solbrent.
jeg fortalte henne om den gangen jeg glemte at du bar alle posene mine nesten hele dagen.. heheheheh
Kjære Astrid – det er bare perfekt å starte dagen her hjemme på Nesodden med å lese dine eventyrfortellinger på bloggen ;-) Og med flotte bilder til blir det en ekstra stor glede. Takk <3
Hyggelig å høre at alle følger med ! :D
Hei Astrid!
Kjempefin blogg du skrev, og så flotte bilder du tar!
Klemmer fra mormor og Ida :)
Takktakk! :D
ååh åh åh åh jeg vil også! Vancouver virker toppers! Og veldig fint bilde og farger av/på/med alle de kjedene :)
Ganske toppers vil jeg si! :D Takk!
Så fint at du er lokalkjent i Vancouver, da…!!! Vi gleder oss!
heh ja!