I dag var eg på skula. Det var artig. I dag var siste dag i første term, noe som betyr at kvarte skoleåret har gått allerede. Tiden flyr, men samtidig ikke. Da jeg kom i slutten av august og tenkte på at jeg skulle bytte familie i november føltes det lenge. Veldig lenge. Men nå skal jeg bytte familie om to uker omtrentlig, og det er kort. Ukene går altfor fort. Eller – ja, det er ups and downs og alt det, men generelt flyr tiden. Unntatt noen ganger når man tenker på at ‘ey, jeg skal være her i åtte måneder til. det er litt lenge.’ Men som oftest går det fort.
Men som min fine hjemmelagede nynorsktittel avslører, så svømte jeg i dag. Det var ganske nais, ettersom jeg ikke har svømt skikkelig siden før sommerferien (lat). Jeg spurte Ali om hun ville være med meg, og så ble det til at Sarah, som er Ali’s bestevenninne også ble med. Flott, tenkte jeg, siden Sarah er visstnok en flinkiss til å svømme og svømmer hele tiden. Det viste seg at hun egentlig ikke liker å trene, hun er bare plagsomt flink i alt hun gjør likevel, selvom hun skulker omtrent alle treningene. Uansett, den første timen gjorde vi omtrent ikke noe, siden Sarah ikke gadd – og det endte med at vi satt i boblebadet nokså lenge – noe som var digg. Det må også fortelles at boblebadet var rather crowded med middelaldrende gamle menn som diskuterte svineinfluensa og plagsomme, bråkete barn. Nevnte jeg at svømmebassenget var fullt av plagsomme, bråkete, sprutende og hylende barn i alderen 8-14 år? Man skulle tro det var superdigg at svømmehallen ligger to sekunder fra skolen, men når det også medfører ekle små barn så vil jeg heller si at jeg ville gått en kilometer. Æsj. Uansett, etter en stund måtte Sarah gå, og jeg og Ali svømte effektivt i omtrentlig 45 minutter, noe som var digg. Og slitsomt! Alle svømmemusklene mine er for lengst forsvunnet, og armene mine er slappe som fiskeboller. Men denne vinteren skal det svømmes!
PS: Sarah er kjempehyggelig, men min plan med å dra til svømmebassenget for å trene ble ikke helt møtt begeistring, så da kan man få utløp for frustrasjonene på bløggen. Selvom jeg ikke skrev så mye tullball som jeg tenkte inne i hodet mitt.
Kan forresten slenge med at jeg aller mest sannsynlig skal besøke Kirstens familie i Wenatchee, Washington i desember – noe som blir litt awesome! Jeg gleder meg. Så får jeg sett litt Washington også. Og nye mennesker og nye ting. Gleder meg. Men ops, det er bare i kanskje-fasen. Uansett, det er kult.
Og enda en ting jeg vet alle vil vite – jeg så nettopp ‘the diving bell and the butterfly’ – som er en fransk, annerledes men veldig interessant og fin film. Folk bør se den. Bortsett fra hvis man er brødhode og bare liker cheezzzy Hollywood-filmer. Forresten så snakket jeg med en av de indiske utvekslingsstudentene, og vi snakket om en film, og hun bare ‘ahh, yeah, we have a Bollywood-film like that’. Lattis. De har visst ca alle hollywoodhandlingene i bollywood filmer. Eller noe. Det var lattis. Mulig det var et type øyeblikk som var sånn du må være der for å skjønne det.
Hadee.
