So.. jeg er tilbake fra busstur med alle utvekslingsstudentene i dette distriktet – og det er nok den beste uka i mitt liv ca. Herlige mennesker!
Fordi jeg vet alle vil vite de fleste detaljer kan jeg fortelle hva vi gjorde hver eneste dag. Naturligvis blir det litt smålangt.
Torsdag 20. mai
Jeg ble plukket opp i 9-tiden av Bob og Carol og så satte vi kursen for Moses Lake, Washington. De følte for å komme en halvtimes tid tidlig, noe som er kjempefint hvis man liker å stresse. For først skulle vi alle på distrikt konferanse for Rotary distrikt 5060. Så de var Summerland’s representanter. Da vi kommer ned til grensa møter vi jammen meg Coti fra Argentina, Jonathan fra Peru, Koen fra Nederland og Carlos fra Ecuador. Så vi hadde et lite party inne på det amerikanske grensekontoret. Latttis.
Etter langt om lenge og lenger enn langt kommer vi til Moses Lake! Etter en stund drar vi over til konferansesenteret for å registrere oss, og det var bare fire andre som var kommet! Men de ramlet inn etterhvert. Så vi hadde en fin liten BBQ, før vi ble tatt med til vertsfamilier for natten. Jeg var helt alene med et gammelt ektepar, og de var superhyggelige men også litt merkelige. De spurte meg en hel masse spørsmål og så neste morgen spurte de meg de samme spørsmålene. Jaja. Og hun samlet på Barbiedukker, heh!
Fredag 21. mai
Så siden vi ikke trengte å møtes før 12, kunne jeg sove litt lenge, noe som var deilig. Da vi kom til skolen der alt foregikk fant vi ut at vi egentlig hadde null program før klokken 3! Kjempefint planlagt! Men vi fikk da spilt litt crocket (?) og det var det bare meg og svenske Carl som hadde spilt før, heh! Etter dette var det en seremoni hvor klubbene fikk priser for hva de hadde gjort gjennom året og distrikts presidenten snakket, og den internasjonale presidenten snakket osv. Utrolig kjedelig! Men vi fikk da i allefall båret inn flaggene våre. Kult.
Lørdag 22. Mai
Frokost klokken 7 betyr å stå opp klokken 6. Kjempeherlig etter å ha sovet kanskje tre-fire timer! Hvertfall stod vi opp tidlig for så å gå til frokost som bestod av egg, bacon og muffins/kaker. Hva er galt med godt, gammeldags rugbrød er det jeg tenker. Uansett. Så da spiste vi egg til frokost.
Etterpå hadde vi visst ikke noe program for oss utvekslingsstudentene! Herlig. Så da leiket vi i gymsalen i kanskje tre timer før vi endelig dro og bowlet. Egentlig litt dust at vi må alle være der for konferansen siden vi ikke egentlig har noe å gjøre før den store middagen lørdag kveld, men i allefall får vi sett hverandre igjen og det er alltid gøy. Etter dette dro vi til en lekeplass som ble bygget av frivillige for trøblete barn i nabolaget, så vi hjalp til med å male den.
Etter dette skyndte vi oss tilbake og fikk på oss finstasen for nå var det klart for den store middagen. Middagen var kanskje fire timer lang med evige taler holdt av kjedelige/gamle mennesker. Neida. Det var A-O-K! Høydepunktet var definitivt da et par av mine medstudenter skulle holde en liten tale om hva de hadde lært gjennom sitt utvekslingsår og Pavel (fra Tsjekkia) snakket om peanøttsmør og hvordan det definitvt hadde endret livet hans dramatisk. Han er genial og vi lo til vi gråt. Hans livsplan er nemlig å bli president i USA (for livet her er jo ganske smud) – eventuelt statsminister i Tsjekkia (for da kan han importere peanøttsmør).
Sidne klokken nærmet seg 10 eller noe i den duren da middagen var ferdig, vil nok de fleste tro at dagen var over. Men Scott, som hadde ansvaret for oss kidsa, ville at vi skulle ha det supermoro så vi dro til et fun cente og slo baseball og spilte spill og spiste oreos og etter det dro vi og hadde en paispisekonkurranse og da klokken var nesten 2.30 rullet vi tilbake.
den vil ikke snu!!
Søndag 23 mai
Igjen var frokosten klokken 7 og igjen var det muffins. Men etter det var det bare å pakke skrotet før vi startet bussturen vår! Herlig! Første stopp var Yakima. I Yakima dro vi til et Fun Center hvor det var tusenvis av spillmaskiner, minigolf, go kart osv! Kjempegøy! Spesielt siden det regnet og vi kjørte bumper boat hvor poenget er å sprute de andre ned. Vi endte opp med å være klissvåte og kalde resten av dagen. Ops!
Etter dette hadde vi en liten BBQ med de lokale Rotary folkene før vi dro hjem til vertsfamilier. Jeg bodde med Juliet fra Frankrike hos et superkoselig gammelt ektepar. Det er egentlig en kjempefin ordning at man ikke får velge hvem man skal bo med – for da blir man kjent med alle veldig godt! Sykt morsomt – vi våknet klokken 5 fordi varmeovnen stod på fullt og vi holdt på dø! Lattis.
Mandag 24. Mai
Neste stopp på turen var Leavenworth. En superliten by som er tyskinspirert og alle bygningene er malt i eh.. whatever det er kalt. Veldig koselig liten by, i allefall. Så der fikk vi ruslet litt rundt og sett i butikker (og de tyske studentene lo litt for det var rimelig lame sammenlignet med ekte tysk stil). Etter dette var det igjen en liten lunsj med Rotaryfolk (på en gård og vi fikk møtt alle dyrene!).
Dagens høydepunkt var såklart white water rafting. Vi fikk på oss våtdrakter og alt mulig av utstyr før vi var klare for.. en elv. Det var kjempegøy og kaldt! De fortalte at snøen nesten nettopp smeltet, så det var kanskje null grader i vannet. Men det betyr ikke at man ikke hopper uti! Forresten hadde vi en random familie i båten vår deler av veien, og den lille gutten var 10 år og superplagsom. Vi satt der alle sammen på nippet til å dytte han uti! Argh! Men så dro de vekk og livet var godt igjen!
Etter raftingen dro vi rett til vertsfamiliene våre. Jeg og Juliana fra Brasil bodde med en dame som kjenner Kirsten (som er i Norge) så det var litt kult. Hun hadde litt norske saker og ting siden hun var kvart(?) norsk og hun kjøpte masse Amerikating til oss. Kjempesøt! Men det var litt lattttis, for vi dro og spiste middag med en annen vertsfamilie som hadde Joel og Pavel og en sønn som skal til Ecuador på utveksling neste år. Så etter middag og kortspill og ganske mye sitting around fant Joel ut at vi kunne jo cruise litt rundt, sånn som de gjør i amerikanske filmer. Så da gjorde vi det – vi måtte jo oppleve ekte amerikansk kultur! Så vi satte stereoen på fullt og kjørte rundt i Wenatchee. Ganske lattis! Vi fikk sett de mexicanske gangsterne før vi endte opp med å dra til en venn av en venn og var der i kanskje ti minutter. Det var bare så sykt dumt! Men latttis.
Tirsdag 25 mai
Vertsmoren vår laget kanelsnurrer til frokost! I Wenatchee dro vi til plastpakkefabrikk og det var egentlig en ganske random aktivitet – men det var jo interessant også, for så vidt. Etter dette dro vi til en kinesisk restaurant for lunsj og det var evig masse mat og kjempegodt!
Senere dro vi og stod på skøyter, og det var litt lenge, siden det blir fort kjedelig, men det er alltid underholdende å se folk som aldri har gjort det før! Ates falt (fordi han er fra Tyrkia og ikke så skilled på skøyter) og så kom noen og kjørte over fingeren hans! Huff! Men det gikk bra, tror det var et minikutt!
Etter dette dro vi til Omak for BBQ middag. Vi var hos en lokal familie og de hadde det fineste huset jeg har sett på lenge! Det var superstort med femti bad og soverom og svømmebasseng og boblebad og alt som tenkes kan! Og så klart in the middle of nowhere. Heh! Der endte en del av oss opp med å sove over også, så det var fint og smud!
Onsdag 26 mai
Som nesten hele denne uka så regnet det. Denne ganger var målet Osoyoos, men det tok litt lang tid å komme over grensen siden vi var 31 utlendinger! I Osoyoos dro vi til et indianer senter og det var egentlig veldig spennende og lærerikt og bra for der har jeg aldri vært før! Og de hadde et slangeshow med alle slangene de har her! HEh.
Vi stoppet også ved Tickleberry’s for is, og de har femti tusen forksjellige smaker. Du lurer sikkert på hva jeg valgte: chocolate cheese cake! Forresten så sykt lattis at når man velger kids size så tilsvarer det kanskje 3-4 kuler = masse sammenliknet med Norge!
I Penticton skulle vi egentig gjøre dragon boat racing men det regnet så vi dro til kjøpesenteret som er superlite! Etterpå var det klart for vertsfamilier og her bodde jeg med Carine fra Sveits og det var kjempekoselig. Paret vi bodde hos var snille og greie, men kona snakket i ett sett! Slitsomt! Og mannen fortalte meg at familien hans kom fra Irland og at på et tidspunkt hadde nok vikingene kommet og på et eller annet vis overført sine gener til hans familie – for han hadde en skeiv finger. Som visstnok er kjennetrekk fra vikingene! Så det.
Torsdag 27 mai
Dagens mål var Vernon! Først stoppet vi på O’keefes ranch som opplagt nok er en ranch. Der var det masse fine gårdsdyr og historie. Lunsj hadde vi i en park hvor vi var evig lenge og hadde det egentlig ganske fint!
Etterpå dro vi og seilte med lokale Rotaryfolk, men det begynte å striregne. Jaujau.
Etter dette var det vertsfamilier og jeg bodde med Bruna fra Brasil. Men vi hadde middag hos en annen vertsfamilie – så vi hadde middag med Carl, Mikkel, Joel, Carlos, Felipe og Jakob. I grunn ganske underholdene hva man kan få greie på når mindretallet er kvinner. For eksempel at enkelte har hårissues og shaver underarmer og legger. Heh! Og de hadde boblebad og svømmebasseng også, så det var ganske smud!
Fredag 28 mai
Vi dro rett til Silverstar for zip-lining. Man skulle kanskje tro at man blir hektet til en krok og så sviiiiiisj nedover en line? Her var det annerledes, det var dette pluss klatring og skikkelig hinderløype! Men det var kjempemorsomt og skummelt og gøy!
Etterpå dro vi rett til Revelstoke hvor vi skulle campe. Og for en gangs skyld var det herlig vær med sol og blå himmel så vi badet og solte oss og spilte fotball og volleyball og altmulig og bare var der og hadde det fint. Det var herlig. Og etter middag grillet vi s’mores og hadde gitarspill og bål og alle hadde det superfint og alle (jeg) tenkte at denne bussturen kunne godt vart et par uker til. Det var kanskje den beste dagen, bare fordi alt var så fint! Og så sov alle i et digert telt og det var bra!
Lørdag 29 mai
Jeg våknet klokken 5! Så jeg gikk og dusjet og det striregnet og var ganske dust. Men heldigvis kom en smart person med kaffe fra Tim Hortons så det ble litt bedre! Vi skulle nå til Clearwater, our final destination.
Først stoppet vi i Kamloops for lunsj. Det var kjempegøy, for Jojo fra Tyskland fikk se familien sin! De hadde nemlig kommet mens han var på busstur, så han fikk sett dem for første gang på 10 mnd! Kjempekoselig!
Etterpå dro vi til Earls Grey National Park i Clearwater. Den var diger! Masse skog. Her så vi en masse fantastiske fossefall og det var ganske så flott! Man kunne visstnok se bjørn der, men vi så ingen. Kanskje fordi var 30 bråkete kids. Visstnok forrige uke hadde et ektepar vært der i 45 minutter og sett 11 bjørner! Huh!
Etter dette dro vi og hadde middag i Clearwater. Etter middagen var det litt gjør hva du vil for dette er siste gang du ser disse folka! Så vi hadde dans og boksignering og ganske mye sitting around. Klokken 12 kom Robin (vår leder) og fortalte hva vi måtte gjøre neste morgen før hun begynte å gråte fordi vi alle måtte si hade og kanskje aldri sees igjen. Etter dette satt alle på hver sin stol i sikkert et kvarter og stirret ut lufta. Ganske deprimerende. Vi var alle oppe hele natten og bare var med hverandre og det var superkoselig og slitsomt.!
På bussen neste morgen var man rimelig slitne, kan man si. Men så ble folk sluppet av etter hvert som vi kjørte gjennom deres by og alle strigråt (faktisk gråt jeg nesten ikke – følte meg ganske robot) og var supertriste. Da de første gikk av i Kamloops var det supertrist for de gråt og vi gråt og så kjører bussen av gårde og de løper opp til veien og løper etter bussen! Nesten som en romantisk film, bare eh ikke helt. Den dagen var i allefall den verste dagen i sikkert hele mitt liv, for dette er defintivt mange av mine beste venner – men det er jo ikke helt sikkert jeg noen gang skal se dem igjen! Spesielt de som ikke bor i Europa!
Bortsett fra den siste dagen hvor det var supertrist var det en herlig busstur og jeg har 32 venner i hele verden som jeg er kjempe glad i og håper jeg kommer til å se igjen!!
