Ein ting til

Forrige uke var det rundt -40 her. Helt greit at jeg ikke var her da. Men i Edmonton hadde det vært -47, men -56 eller noe med windchill! Det var visst kulderekord i år eller noe slikt og kaldeste by i Nord-Amerika. Det høres bare så vilt ut at jeg blir helt gal. Men så håper jeg at jeg får oppleve litt ekstrem kulde bare for å kunne si det til alle som bryr seg! Hade.

Lille julaften!

I dag er det lille julaften noe som er crazy bananas, for det føles ikke akkurat ut som jul. Har funnet ut at vi har mange små og viktige juletradisjoner som ikke funker her. Som at dagen i dag brukes på å pynte til jul og så klart juletreet, se på Kvelden før kvelden på nrk, eller i allefall Grevinnen og Hovmesteren, ake, drikke kakao og bare trivelige ting. Så det blir jo ganske så annerledes i år, huhei! Men det overlever vi. Er nå i Fort St John, som er superlangt nord i BC. Men fant ut at vi fortsatt ikke er like langt nord på breddegradene som Oslo. Så det er ikke så langt nord likavel. Men kaldt er det. Og ikke så langt til Yukon og Alaska heller.

Kan fortelle at det var ikke barebare å komme seg opp hit. Søndag stod vi opp grusomt tidlig for å være på flyplassen og rekke flyet klokken 10. Men siden vi bor i en valley og det var tåke og tåka liker å bli der kanskje for alltid, kunne ikke flyet landet. Masse av avgangene til Edmonton og Calgary ble kansellert og det ble også vår. Så vi dro til Ennabelles nieses hus, og hang der litt, noe som var sykt kleint, for jeg fikk ikke inntrykk av verdens beste forhold mellom de to. Seinere dro vi til Ennabelles bror, og bare var der hele dagen og hele natten og så stod vi opp klokken 5 og dro til flyplassen igjen. Farlig mange mennesker der så tidlig! I allefall fikk vi vite at det var gode sjanser for at flyet ikke ville lande igjen, men heldigvis gikk det knirkefritt og vi kom oss på flyet. Som forøvrig viste seg å være kanskje verdens minste fly. Bokstavlig talt. Det var i alt 18 seter, ett sete på hver side av midtgangen. Og var du mye bredere enn meg måtte du gå sidelengs, høhø! Passasjerene i midten og fronten fikk instruksjoner om hvordan man åpner nødutgangene, ettersom det så klart ikke finnes noen flyvertinner! Så tok man av og man kjente alle humper og bumper og vindkast. Om flyet hadde brukket i to hadde jeg ikke blitt overrasket. Kaldt var det også. MEN etter et par mellomlandinger her og der kom vi oss frem og kunne sette bena på kald jord, -19 grader ventet oss.

Så nå bor vi hos Ennabelles sønn, Jim og hans kone Gerry og de begge veldig koselige. Deres barnebarn, Taylor, har også vært her de siste dagene og hun er søt og koselig. Så jeg har testet ut mine stygge snowboots og de er varme og fine, for det trenger man i kaldt vær. Første dagen jeg var her og gikk ut på tur med hunden (som forøvrig stadig vekk kommer og legger seg oppå meg), kommer det en retardkid bort til meg og spør om å klappe hunden. Han har på seg shorts og hoodie. Det er -19 grader og snøstorm. Eller det snødde hvertfall. Jeg nevnte at han kanskje var dum. Han var enig. Så det var greit.

Ellers har det skjedd lite spennende. Jeg har klippet meg, så alle vet det. I morgen er det julaften og det er crazy for det er jo no big deal, i grunn. Og en annen ting, jeg fortalte at man ofte satte ut risgrøt til nissene på låven, noe de syntes var rart. Men de setter ut cookies og melk til julenissen, og gulerøtter til reinsdyrene. Det er kanskje det dummeste jeg har hørt! Neida, jeg tøyser så klart, men det er jo merkelig. Men fint å lære om nye tradisjoner! Høhøhø. Forresten er det visst eh Jack Frost, som er slem og vil være nissen eller noe, og det er han som lager frosten på vinduene. Det har jeg aldri hørt før, men det er visst common knowledge her. Men jeg husker ikke historien ordentlig. Men han var slem og laget frosten på vinduene.

Vi så fem deer i dag! Men bildet ble litt dårlig, ettersom Stinky aka Brin aka hunden bestemte seg for å jage de. Og de var tusen ganger raskere enn han, så klart. Høhø.

I morgen tenker jeg å snike meg ut for å ta litt vinterbilder, om jeg gidder og hvis det er sol og fint :)

Så det! God jul til alle! :D

OG jeg snakket superraskt med Lea på skype og klaget over mangelen på julestemningen og hvordan lille julaften alltid inkluderte Grevinnen og Hovmesteren, og så hadde hun det på dataen sin og så så vi på det og så ble det litt bedre :)

OG en ting til. Selvom ikke jeg egentlig pleier å spise noe særlig ribbe, så misunner jeg dere der heime. For jeg har litt lyst på ribbe til jul. Og medisterkakene og julepølsene! Men det går greit. Og Askepott! Det er kanskje det beste av alt! Men jeg skal kose meg med turkey, det er nemlig klassisk festmåltid, visst. Så det går greit! En familie vi snakket med i dag skulle ha fondue i morgen, bare til informasjon, hallo det er jo crazy!

God natt! :)

Silverstar and Wenatchee

Holy macaroni, dette er et langt og detaljert innlegg. Så veit dere det!

Fredag dro vi tidlig fra skolen opp til Vernon, Silverstar Ski Resort. Vel fremme møter vi Dodo fra Brasil og et par andre jenter. Siden vi er de eneste bestemmer vi oss for å ta på bikiniene og hoppe i boblebadet som var ute. Og løpe i snøen og slikt. Gøy! Senere kom alle kidsa og vi tok på oss yttertøy og gikk ned til The Village hvor vi tubet. Altså store baderinger som akebrett, og det var helt forferdelig gøy! Vi kjørte mange sammen og alene og sykt artig! En liten pause med middag, før vi masse mer aking! Og alle som jobbet der viste seg å være australske eller britiske, og Ida, sykt misunnelig på deg som er omgitt av briter som snakker fint! Jeg og Juliet var kjempestoked fordi han snakket britisk og han skjønte ingentingen. Det var bra! Og det må sies at det er moro når halvparten aldri har sett snø før!

Tilbake på hotellet chillet vi med film og prating og slikkt, og Devu og Binshi laget hennatatoveringer på oss alle. Da jeg jeg skulle legge meg hadde en dusteperson tatt min seng, hevet tingene og smykkene mine på gulvet og det var ingen ledige senger, for det var for lite senger! Da ble jeg sint og sliten, men heldigvis var Binshi kjempesnill og delte enkeltsengen sin med meg! Det var trangt, men helt greit! Og fire timer senere stod vi opp og kledde på oss og gikk ned til frokostsalen. Det medbar ti minutters hurtig gange i kulda. Etter frokost gikk vi og leide skiutstyr, før vi fikk en lærer som hjalp oss på forskjellige nivåer. Jeg føyde meg inn i gruppen medium som også inkluderte superflinke plagsomme mennesker og vi var ca 15 alle fra Europa. Så vi kunne jo alle stå på ski fra før, han lærte oss mer teknikk. Viste seg visst at jeg var retard nummer 1, og alltid sist, men det bryr vi oss ikke noe om! Marco var fra Italia og trodde han var dødsgod, men han falt ca annethvert minutt. HAHA. Men ja. Etter timen, som varte veldig lenge, ettersom vi kjørte litt spennende ruter som inni skogen, mellom trærne og svart og lilla løype erlik farlig bratt,spiste vi lunsj. Etter det fikk vi gjøre hva vi ville, og jeg og Kathrin fra Østerrike tok med oss Akane fra Japan og stod på ski. Viste seg at vi svingte av feil og havnet i en Nordic SkiingTrail, altså langrenn, så vi tok en snarvei gjennom skogen for å komme ned til skibakken igjen. Det tok sin tid med mindre stødige skigåere, hehe. Akane hadde ikke stått noe før, og senere kom også den andre japanske og en fra Thailand og det var gøy for plutselig følte jeg meg flink. For disse falt hele tiden. Men det var gøy! Etter en rolig runde med de asiatiske, tok jeg og Kathrin enda en runde, og plutselig havnet vi i svart løype og det var skummelt bratt! Nå kan jeg i allefall skryte av at jeg har kjørt svart løype. Men jeg kan ikke si jeg nøt det veldig ettersom var nitti grader rett ned. Nesten. Men det var fantastiske bakker og masse snø og veldig gøy! Og på toppen var utsikten kanskje fantastisk, omgitt av store fjell på alle kanter.

Juliana fra Brasil

 

På kvelden var det middag, og alle var bedt om å ta med en liten presang og så fikk vi alle en presang. Jeg fikk 1.5 kg m&m. Tror det skal holde for en stund..! Etter det så vi en film, Transformers, men jeg sovnet visst. Det tar på å stå på ski! Og farlig støl blir man også. Huff!

Søndag stod vi opp tidlig og alt slikt før vi reiste heimat. Men denne gangen var jeg i bilen som var på vei ned til Wenatchee, Washington. For jeg skulle besøke Kirsten’s familie. Så etter syv timer kjøring, var vi fremme. Og jeg må ikke glemme å fortelle om grensekryssingen! For alle de andre hadde jo studentvisaer, så de kom greit gjennom, men det hadde jo ikke jeg. Så etter å ha studert passet mitt i fem år, kom han ut og fortalte at ”you and me need to talk”. Heldigvis! I allefall gikk vi inn og etter å fortalt hvor jeg skulle med hvem og hvorfor og hvor lenge og adresse og slike trivielle ting, måtte jeg fylle ut en lite skjema hvor jeg krysset av at jeg ikke hadde med meg bomber, ikke hadde tidligere vært utvist fra USA og ikke deltatt i Nazi-bevegelsen i perioden 1939-1945 pluss noen andre småting. Så tok han fingeravtrykkene mine og et lite bilde av øyet mitt og femti tusen år senere var vi klare!

I Wenatchee møtte jeg Susan og Peter ved ishallen hvor de var på fin middag, og der kom jeg og så ut som en dass i joggebukse. Men det var greit, for de hadde gått på skøyter så de så vanlige ut. Men middagen var god og de var kjempehyggelige! Peter viste meg stolt sin Bjørn Dæhlie-caps! For hans familie var norsk og Kirsten er jo i Norge.

Mandag fikk jeg sove lenge, og etter fin frokost med waffles dro vi alle og stod på skøyter. Susan drar flere ganger i uken, og så vidt jeg forstod har alle familiemedlemmene på et tidspunkt holdt på med skøyting! Så hun lærte meg mohawk og turns og snurr, men jeg var sykt dårlig. Men det var gøy selvom!

Seinere dro vi til Levenworth som ligger ikke så langt unna, som er en superliten by, men veldig søtt sted. De hadde kanskje fem millioner julelys – bokstavelig talt og det var så mye julesaker at man ble helt vill! Etter deeeet, dro vi til the 59’er som var en superamerikansk diner, innredet som en skikkelig 50-talls diner. Med jukebox og bilder av Elvis og Marilyn Monroe og LP’er. Så klart spiste man hamburger, fries og drakk milkshake. Den var überamerikansk. Jeg glemte å ta bilde, retard. Det var gøy.

Derfra dro vi til the cabin. Den lå langt inni skogen, men ikke så veldig langt unna saker og ting at det var øde. Hytta var mer et hus, og kjempefint, så klart. Siden jeg fortalte at jeg hadde sett BattleoftheBlades i Canada – som er Skal vi danse, bare på isen, og det er en proff isdanser med en proff hockeyspiller og de skal isdanse sammen (egentlig ganske underholdende). I allefall hadde jeg sett dette, og da måtte vi se eh.. en eller annen litt gammel, men søt film om en isdanser som ender opp med å dra til OL med en hockeypartner! Heh.

Verdens beste korttidsvertsforeldre! I Levensworth med alle lysene!

Hallo, vi gadd ikke gaa rundt i snoen for aa bedre bilde. Ops. Men fin hytte!

Neste morgen bar det videre til Seattle. Men på grunn av all snøen som hadde kommet i løpet av natten måtte vi gå et stykke for å komme til bilen. Men null stress, jeg har fått låne vinterstøvler! Men da vi kom til bilen oppdaget man at et hjul var punktert! Så etter å ha svingt inn på en bensinstasjon hvor de ikke kunne hjelpe deg, satte Peter på reservehjulet før vi dro av gårde til Seattle. Eller utenfor Seattle stoppet vi først, hvor Susans mor bor. Og deres sønn bor også der for tiden. Så etter en kvikk stopp dro vi inn til Seattle. Først dro vi på en utstilling kalt Bodies. Som er ordentlige menneskekropper hvor de har dissekert (er det riktig ord?) dem og sprøytet inn noe så man ser blodårer og muskler. Det var fantastisk, although det må sies at å se fostere på glass var litt crazy. Men interessant. Så gikk vi ned til The Pike Place Market og det var spennende med masse folk og saker og snacks. Og lutefisk. HEH.

Hoho, vi skiftet hjul! Eller jeg saa paa. Passet meg fint.

Så dro vi til The SpaceNeedle, og selv om det var veldig tåkete og dårlig, så klarnet det litt og det var flott å se Seattle by night. Utrolig flott utsikt. Busyday. Vi dro og spiste middag, og hallo en porsjon var fantastisk stor! Og god. Så dro vi og så The New York Radio City’sRockettes, som er et fantastisk danseshow. Det er tjue(ish) dansekvinner som danser helt fantastisk og synkronisert og det var great! Forresten var Ryan med, altså deres sønn som bor sammen med Susans mor for tiden. Det var fint!

Seattle!

Onsdag dro jeg og Susan til et stort kjøpesenter og fikk svidd av litt penger, før vi dro tilbake til Wenatchee. Og vi spiste lunsj på en sushirestaurant og den var sånn gøy som på film, med bånd som går rundt i restauranten og så tar man bare det man vil ha fra båndet. Og jeg er nå blitt en racer til å spise sushi med spisepinner! Håh!

Vi kjørte gjennom regn – nevnte jeg at det striregnet hele tiden mens vi var i Seattle? Jeg syntes det passet fint med bildet jeg hadde av Seattle. Men ja, over fjellet ble regner omgjort til snøstorm. Tilbake i Wenatchee spiste vi middag og slappet av, før vi så på Casablanca. Det var jo crazy at jeg ikke hadde sett den før! Men nå skjønner vi hva alle snakker om, det er jo en flott film!

Torsdag tok man det med ro, Susan viste meg litt rundt i Wenatchee, før vi spiste lunsj med Peters mor. Sykt søt! Seinere dro vi i litt mer butikker før vi dro heimat og spiste middag og så film og hadde det riktig hyggelig.

Og i dag kjørte Susan meg tilbake til Summerland! Sykt snilt av henne å kjøre en femtimerstur for meg! Jeg har i allefall hatt en helt fantastisk uke! Nå viste det seg at jeg tullet med dagene og jeg kunne vært der en dag til. Men gjort er gjort. Men det plager meg veldig, for jeg kunne hatt enda en gøy dag der nede. Ohwell! Helt fantastisk var det i allefall, så jeg håper jeg kan dra tilbake dit en gang!

Og jeg må fortelle at de prøvde å ordne så jeg fikk møtt deres nevø som er med i bandet FleetFoxes, siden jeg er fan og det er kult, men det passet ikke. Men vi digget musikken litt og så litt videoer og det hele var ganske bra!

Og da jeg kom tilbake hit ventet både brev fra mormor og morfar, bestemor, stor pakke fra mor og far – og julegaver fra bestemor og tanter. Så om ikke jeg legger på meg av den nordamerikanske maten, så har jeg i allefall norsk sjokolade for et par år! Takk!

Litt Wenatchee og the Columbia River. Legg merke til alle fjellene rundt, siden det er fjell overalt her.!

Her er litt av galskapen jeg fikk tilsendt! Heh! Det vanskelige blir aa faa med seg dette opp til Fort St John i den lille kofferten! Men sykt digg! Glemte aa si at det laa med et par ullsokker, som jeg regner med er fra bestemor! De kommer godt med, for ullsokkene jeg har her ca utslitt siden jeg bruker de daglig! Selvom disse nye er i kanskje str 50 000. De saa veldig store ut. Men det gjor jo ingenting.

PS: Jeg fikk prøvd ut Kirsten’s chocolate chip pancakes med peanøttsmør og sirup. HEH.

PS2: Bildene blir litt ekle paa siden her, men de er egentlig ikke saa kornete. JAJA.

snart er det ut paa tur :D

De siste par dagene har jeg vaert syk med et slags magevirus. Sykt udigg. Men jeg tvang meg paa skolen i dag, siden jeg skal vaere borte hele neste uke ogsaa. Pluss at det er kjedelig aa vaere syk naar det finnes null kanaler paa tven!  Satser paa at jeg blir bedre for helgen – for da er det Rotary-weekend med alle utvekslingsstudentene i omraadet! Og det er i Vernon, saa blir det snowboarding (for de med slike skills) og skikjoring! Det blir bra! Og det blir ogsaa veldig morsomt aa see de soramerikanske barna staa paa ski, siden de aldri har sett sno for!

Og rett fra denne sammenkomsten drar jeg ned tilo Wenatchee for aa besoke Kirsten’s familie, og det er so exciting! Jeg gleder meg masse! Saa faar jeg sett litt Washington ogsaa! :D

OG det snodde  i dag! Det var koselig :)

Sondag!

Helger flyr bestandig unna. Hva har jeg gjort siden sist? Jeg dro og saa The Wiz paa skolen, og selvom det varte nesten 3 timer, saa var det utrolig goy, og jeg er sykt misunnelig paa alle som synger superfint. Selvom det skal innrommes at alle ikke sang superfint. Men det var i allefall veldig morsomt! Og paa tirsdag skal vi faa se det i skoletiden, men med bare grade 12 cast, saa da blir det enda finere naar jeg ser mer folk jeg vet hvem er. :)

Jeg har dratt med Ennabelle og sett paa The Walk to Bethlehem i kirken hennes, og det var ikke et skuespill, men mer at de kledde seg ut og hadde et stort marked som kunne vaert i Jesusdagene. Det var veldig kaldt, siden det var ute, men ogsaa litt fint, det fikk naa julestemningen litt mer inn i hodet. Siden snoen mangler forelobig.

Vi har hatt en basketballturnering i vaar kjaere gymsal denne helgen ogsaa, saa fredag kveld og mesteparten av lordagen ble tilbrunget der. Lordag morgen hjalp jeg til med aa stoppe klokken, og det var bra slitsomt og stressende, men fint aa kunne hjelpe til litt. Laget vaart vant, forresten. Merker at jeg har veldig lyst aa prove aa spille kamper selv, men saa har jeg ikke egentlig saa lyst, siden jeg vil ikke odelegge deres final year! Saa da faar vi ove oss litt ekstra og bli bedre i en fei!

I dag, sondag, stod vi opp tidlig og kjorte til Salmon Arms, hvor det var stor aarlig family lunch med familien til Ennabelle. Det var veldig mange nye folk, men ganske hyggelige. Men jeg kan lett si at majoriteten var over seksti, og bortsett fra to gutter paa fem, saa var den yngste en tjuetre aar gammel jente, altsaa den  jeg pratet mest med. Men alle var kjempehyggelige, og det var massemasse mat, og festmaten her, har jeg funnet ut er kalkun, saa da var det selvsagt kalkun og stuffing og alt som horer med. Og mince meat pie til dessert. Jeg holdt meg unna de, Sweeney Todd har odelagt saant for alltid, tror jeg.

Naa er det bare aa faa gjort unna alle leksene jeg sparte til sondag kveld, saa blir det bra.

Haaper alle hadde en fin annen sondag i advent :D

New Moon og andre viktigheter!

Viktigste først: jeg har endelig fått sett New Moon. Puh!

Så må jeg nesten fortelle hvordan det går på hjemmefronten. Etter å ha levd godt over en uke hos min eldre vertsmor, snakket jeg med rådgiveren min. Hun forstod godt at det ikke var ideelt for en 17-åring å bo der, men hun sa jeg nok burde bli til over jul – men at jeg kanskje kan bytte i januar i stedet for mars – noe som hjelper ganske masse! Og med nytt mot og et positivt sinn går det ganske greit – det handler vel mest om å tilpasse seg. Som alle utvekslingsstudenter fortelles at de må tenke: ”It’s not worse, it’s not better – it is just different”. Eller noe i den duren.

Ellers går tiden relativt fort faktisk, med basketballtreninger, lekser og annet småsnask. Fredag var det Light Up i Summerland – som var en liten festivalaktigsak – hvor hovedgreia var at hele Main Street skrudde på alle julelysene sine samtidig. Jeg dro dit med Cotii, som er en argentinsk utvekslingsstudent, og det var ganske fint. Og helt forferdelig mye folk! Hvem hadde trodd det fantes så mye folk i denne lille byen? Hvertfall var det fine juleutstillinger i alle butikkene og boder med snikksnakk og jul overalt. En annen artig ting var at jentene som er med i eh.. thepageon? Som er en konkurranse om å bli Miss Summerland – de har kurs og saker og ting hele året, hvor de lærer å holde taler, elegant etikette, hvordan å kle seg, snakke, spise osvosv  før det hele bestemmes til sommeren. Eller noe. I allefall måtte de traske rundt i de største kjolene og dele ut godteri og være flinke. Det var gøy, for de er jo alle grade 11 og 12. På slutten var det fyrverkeri og det var nesten som om det var nyttårsaften! Fyrverkeri er kanskje bare kjempegøy.

Her er Cotii og hennes vertssøster Joel.

Etter Light Up ble jeg med hjem til Cotii’s vertsfamilie, hvor mammaen hadde laget minipepperkakehus til alle og så kunne alle pynte hvert sitt. Det var ganske fint og julete!

Crazy kidsa hadde satt opp det falske juletreet før 1. desember! Hei, fint og mørkt bilde. Det bryr vi oss ikke noe om.

Lørdag dro jeg til Alison og vi satte oss godt til med Pride and Prejudice – altså den 6-timer lange BBC-serien. Vi ble ikke helt ferdige, for jeg måtte dra litt tidligere enn planlagt. Og vi laget skotsk shortbread! For etter dette dro jeg til Devu’s hus i Pentiction. Devu er utvekslingsstudent fra India og hadde invitert litt Rotaryfolk fra området pluss andre utvekslingsstudenter fra sin egen skole. Det var ganske moro, og det eneste jeg har å si er at utvekslingsstudenter er GALE! Jeg digger forresten at alle asiatere er en meter høye og at jeg rager fem meter over dem. Og at de alltid lager sånn kult peacetegn når det er bildetid. Vi pyntet noen kakesaker med masse glasur – noe som var fint helt til noen bestemste seg for å kline det i ansiktet på de andre. Jeg og Sakia (fra Japan) holdt oss litt unna, men det var ingen vei utenom og plutselig satt vi der med glasur i ansiktet, håret og klærne. Sykt udigg. Kan ikke anbefales. Selv om det var litt moro. Men etter mye tull og tøys sovnet vi nok kanskje i 4-tiden? Huh, slitsomt!

Devu (India), Kelsey (Canada), meg selv og Britta (Tyskland)

Kjuten. Chin fra Japan var egentlig ikke utvekslingsstudent, for han har tatt hele high school her, og bare tatt en snartur heimat hver sommer. Men ganske kjut, ehe.

Søndag, etter en frokost som bestod av waffles (som ikke er norske vafler!) med is og sirup og stekte poteter (!!!)  dro vi heimat. Crazy frokost – jeg spiste waffles med ingenting på og syntes det var altfor søtt så tidlig på morgenen! Etter en lang dusj hvor man fikk fjernet diverse glasur fra håret, dro jeg igjen til Alison for vi måtte jo se ferdig Pride and Prejudice. Mehe. Seinere dro vi og så New Moon! Ganske digg. En ting må fortelles: da Jacob kom inn på skjermen så skriker brødhodene bak oss EEEEWWWW!. Hallo, han er litt handsome selv om han har langt hår. BRØDHODER! Og uansett, så er det jo Eddiepeddie som er den beste. Fin film.

Tirsdag var det Rotary’s julefestmiddag, og det var i grunn ganske hyggelig. Nå begynner flere folk å invitere meg med på saker og ting, men nå finner jeg det at jeg har nesten ikke tid til noen ting! Det er litt leit. Men sånn er livet!

2. desember kjøpte jeg meg også en sjokoladekalender, siden jeg var bekymret for en kalenderløs desember! Men så kom jeg hjem og hadde fått et lite postkortkalender fra far, og det var fint og veldig koselig.

I dag, onsdag, var det basketballkamp og som den fine ekstrapersonen jeg er så var jeg med og heiet og noterte ned scoringer og viktige saker. Men det var egentlig ganske gøy, selv om jeg ikke spilte. Og hei, jeg tror jeg hadde blitt sykt stressa av å spille, detta er serrrriøst! Men ja.

Og i går fikk jeg parcel fra heime – adventskalender! Jihu! Gøy! Takk skal man ha! Spesielt for at det var brunost i pakke nummer 1! Sykt nam! Så nå har jeg tre kalendere! Hehehehehhehe. Og når vi snakker om kalendere – så pleier det ofte å være 25 luker her! Det er ikke det på min, da. Og sjokoladen smaker forresten papp, men det gjør den jo ofte i den slags kalendere.

Og en dude i Rotary viste meg en artikkel i et British Columbia reisemagasin som sønnen hans hadde skrevet. Om Norge. Haha. Det var litt artig å lese, siden den var skrevet litt beundrende, for alle nordmenn er visst veldig artisiske og kunstneriske og kreative og fine – men det er kjempedyrt. For hva vet man vel om Norge, som han skrev – AHA og blonde supermodeller. ”Norway is oneoftherichestcountries in the world, whichapparentlymeansfreehealthcare, education and stylishclothing for everyone.” Han hadde visst blitt litt nervøs da Preston sa han skulle vise den til meg – native Norwegian. Ehe.

OG en annen ting, når det snakkes om avisartikler. For en stund siden var det en artikkel i avisen om hvordan man i Norge offentliggjør skattelistene. Det artige var at hele artikkelen var helt veldig vinklet på hvor disgusting det var at man kunne sjekke ut hva naboen tjente i fjor. Jeg måtte nesten le av denne forskrekkede tonen det hele var skrevet i. Ehe. Og når vi snakker om skatt, betaler de 70 prosent skatt i Sverige? Det sa nemlig min historielærer en dag. Og jeg tenker at man betaler ca 50 prosent i Norge? Det sa nå i allefall jeg, og det syntes de var rimelig crazy! Men så var de misunnelige på gratis universiteter og alle ville flytte til Norge.

Og de to japanske utvekslingsstudentene som går på skolen min drar hjem på fredag! For de har nå vært her 11 mnd og er ferdige. Det er merkelig. De er ganske søte, så det blir rart når de ikke er der mer.

Og i dag skal jeg dra på skolen og se The Wiz, som er det teaterstykket dramagruppa eller dramaklassen har satt opp. Og det er forresten Trollmannen fra Oz, hvis man lurte. Og så har jeg hjulpet Ennabelle med å sette opp litt julelys og fine ting i stua, så nå er det riktig så hyggelig der inne.

Litt av rommet mitt:

 

Og til slutt: her er et av husene borti svingen..

Hei og hopp og bump.

Kort oppdatering siden jeg er så genial at jeg fant ut at jeg kunne ta med macen på skolen og stjele det trådløse internettet.

Uansett – har nå bodd nesten en uke hos min noe eldre vertsmor. Det er interessant. Eller nei, det er rart. Jeg synes ikke det funker i det hele tatt, det klikker ikke. Hvem synes det er en god idé å sette en 17-åring med en 80-åring? Å bo der helt til mars føles uutholdelig lenge. Mulig jeg er negativ, men jeg har virkelig prøvd. Vi prøver litt til. Sukk.

Jeg hadde på meg det fine armbåndet jeg fant i boksen fra supersøte Lea i dag, fordi det var fint når det ikke er så digg i vertsheimen, og alle som så legomannen ble kjempeglad og misunnelige på mitt armbånd. Mehe.

Dette innlegget er veldig moderat, sammenlignet med det jeg skrev for litt siden, men valgte å ikke publisere – siden det er sikkert ulurt.

Håper alle har det fint. :)

Ny adresse!

I dag har jeg blitt med Ennabelle i kirken – og det er interessant hvordan gudstjenesten her tar et par timer. Men det var helt greit. Senere dro jeg til treningssenteret med Charlotte, det var ganske digg. Saa det var min spennende soendag. Ellers har jeg hengt opp bilder og hyggelige ting paa rommet mitt og naa er det fint og koselig!

Men tenkte jeg skulle dele min nye adresse med dere alle, saa alle kan bombardere meg med postkort og andre hyggelige ting:

Astrid Roer Bjerke
c/o Ennabelle Gorek
5 – 144 Sumac Ridge Drive
Summerland, BC
VOH 1Z6
Canada

Snarpost

Jeg har flyttet!

I gaar spiste jeg  en fin middag og  saa A Christmas Carol paa kino med vertsfamilien min, siden jeg skulle dra avgaarde. Det var ganske fint. Den var forresten sykt mye mer skummel enn man skulle tro! (Det var forresten sykt lattis aa se hvor mange som stod i koe for aa se New Moon, hahahah). Det var ogsaa deilig aa komme hjem til en hund som hadde baesjet utenfor doera mi. Heldigvis har jeg laert meg aa lukke doera (hvis ikke finner man sokker og soeppelkasse utover hele).

I dag gikk mye av dagen med paa aa pakke – og jeg gruer meg til jeg skal heimat, for jeg fikk saavidt koffertene igjen naa. Ops. Og vi dro og fikk svineinfluensavaksine ogsaa, og den var sykt mye mindre vond enn jeg hadde trodd, saa det er bra. Senere dro vi hit, til Ennabelle, min 75-80 aar gamle vertsmor. Saa det blir nok fint. Men det var veldig trist aa reise fra the Fileks, for jeg liker de saa godt ! Oh well.

Ennabelle har ikke traadloest, saa det blir nok litt mindre internettbruk paa meg fremover, saa vet dere det.

See yaaaa.

PS: Jeg har aldri spist raa brokkoli og blomkaal foer! Det var ikke SAA digg.

MORGENSTUND HAR GULL I MUNN!

I går våknet jeg 3:15 a.m. og slo omtrent vekkerklokka i stykker, fordi den jevla sniken ikke ville skru seg av. Hvert sekund ble alarmen høyere og høyere og jeg ble bekymret for at jeg vekket hele huset midt på natten. Hvorfor det var merkelig at vekkerklokka ringte midt på natten var ikke noe jeg tenkte på. Jeg mener også å huske at jeg i søvntåka drev og flyttet rundt på alle putene mine. Hvorfor det var en logisk ting å gjøre når vekkerklokka ringer, kan jeg heller ikke forklare. Etter omtrent fem tusen år stopper lyden, og det er herlig å legge hodet på puta igjen. Klokken 3:17 ringer den igjen, og igjen får vekkerklokka smake håndbaken min og putene blir konstant flyttet rundt. Etter sikkert to tusen år skjønner hjernen min at der såklabbert ikke er vekkerklokka mi, men brannalarmen i huset. Som skriker høyere en brannalarm jeg noen gang har hørt! Og senere hører jeg også min vertsfamilie trippe rundt og prøver å slå den av. Må også nevnes at jeg var for trøtt til å gidde å gå ut for å sjekke hvorfor alarmen hadde gått av, så Graham kom inn på rommet mitt og lurte på jeg hadde sovet meg gjennom hele alarmulingen. Noe jeg ikke hadde. Men det hadde kanskje vært en idé å gå å fortelle dem at rommet mitt ikke stod i flammer og sånt. Jeg skylder på en mektig trøtthet. Og det var forresten heller ingen brann, men sannsynligvis dårlige batterier. Nei, det var det vi trodde, før man kom på at den elektrisk. Så det. Men ingen brann, men lite søvn. Ehe.

Ellers kan jeg fortelle at jeg sluttet tidlig i dag, og bestemte meg for å gå hjem, siden jeg ikke hadde noe bedre å gjøre. Det tok omtrentlig én time i sur motvind. Men det var helt greit, dagens trim. Pluss at jeg kom jo hjem lenge før jeg ville kommet med skolebussen, så jeg var hjemme 12.30 i stedet for 4.

Avslappende dag igrunn. :)

Håper alle har det fint og godt og snart er det jul!