Ali’s sweet sixteen !

Tenkte jeg kunne fortelle om min insanely kule uke. Noe som betyr at det var ikke så fælt spennende. Men i allefall så har jeg kommet mer inn i de nye fagene nå – noe som også egentlig bare betyr at vi får lekser. Jaja. Og matte, som jeg nå bittert har innsett, må jeg vel bare jobbe masse med og prøve så godt jeg kan. Det blir jo det beste jeg får gjort! På torsdag satt jeg forresten med matteleksen i sånn tre timer, og jeg mistenker at de hjernebarna i klassen min gjorde seg ferdig med mesteparten i timen. Neida så.

I går dro vi med basketballaget til Penticton, for det var turnering. Og i dag stod jeg opp insanely tidlig på en lørdag, nemlig 6.30 for å dra på basketball, selvom jeg ikke engang spilte. Og etter basketballen dro vi til Lisa og så på film, men det endte med at alle sovnet rimelig fort..

Og i kveld var jeg på et fail surprise party for Alison, siden hun i morgen (søndag) fyller 16 og det er jo sweet sixteen. Så etter mye skvabbel endte vi med å se på film, og det var en supergammel film fra 80-tallet som het 16 candles og som så klart handlet om en jente som ikke hadde det så greit men til slutt så endte hun opp med mr hot – uansett – over sengen hennes (i filmen) er jeg ganske sikker på at jeg så en Aha-plakat. Høhø. (Vi spiste forresten ostekake med bringebærsyltetøy og krem. Det var kjemperart, men i grunn ganske godt. Men av alle spisetriks jeg har lært i år, tror jeg ingenting slår peanøttsmør på epler, høh!)

Det var for det meste det. Nå skal man bare se litt på House og så sove og så blir alt bra! :D

Ny familie!

På søndag flyttet jeg altså til en ny familie, og etter mye om og men med pakkingen – med tanke på at jeg ikke forstår hvordan jeg noen gang skal komme meg hjem med alt skrapet, så fikk jeg da stappet alt i vesker og poser og kofferter. Så bar det videre til Vickie fra Rotaryklubben. Hun er eiendomsmegler og kjempehyggelig, og så langt er det ganske så fint. Jeg har nå en vertsbror på min egen alder, Daniel, men han graduated tidlig, så han går ikke på skolen lenger. Og kjæresten hans fant jeg ut er i et par av klassene mine, så det er også ganske hyggelig! Og ellers har de også to døtre, men de bor ikke hjemme. Og Ken, vertsfar, er mekaniker (tror jeg) og jobber for tiden i Alberta.

På skolen har vi jo begynt med nytt semester, og helt nye fag. Mine fag er fashion design, art, engelsk og calculus (matte). Fashion design virker fint og artig så langt, art er fint – men jeg kan jo ikke egentlig tegne, så jeg er nok litt screwed. Men jeg har i det minste potensiale for forbedring, så no worries yet. Engelsk virker greit, tenker at det er bra med litt skriveteknikk og slikt, det er jo delvis derfor vi er her – for å bli bedre i engelsk . Og tilslutt: matte! Så langt har jeg hatt to timer og allerede falt av lasset. Ikke bare er det vanskelig,  det er på engelsk også (flaks det ikke er på spansk!). Og alle i klassen min er selvfølgelig folk som er superbrainy og skjønner alt og alt går kjempefort! Som i dag, da jeg tok mot til meg og gikk opp og spurte om hva jeg skulle gjøre på det enkleste spørsmålet, altså det han hadde brukt mesteparten av timen på å forklare – og han hjelper meg og det er flinkt og fint, og så hører jeg dustegutten bak meg stønne fordi han trengte jo hjelp med noe litt avansert! Om det var meg han stønnet til i allefall. Og av leksene skjønte jeg de to første men ikke de fire siste. Men vi gir ikke opp enda! Åja, og så er det så klart på papir og med sånn fancy kalkulator som jeg ikke skjønner noe av! Heldigvis fikk jeg låne en av Vickie, så jeg ikke behøvde å kjøpe en siden de koster sånn 5-600 kroner. Men jeg huff!

Og så må jeg bare nevne superfort at på lørdag, i stedet for å pakke, så ble jeg med Charlotte til Kelowna for å se etter prom dress. Noe som er tema minst daglig hos alle grads. Farge, stil, butikk, tilbehør, pris osv. Det kan prates evig om dette, for dette har vært planlagt siden grade 9. Uansett så dro vi av gårde og gikk selvfølgelig i brudebutikker, for det er der kjolene er. Og vi prøvde store ballkjoler, og enkle kjoler og rød og blå og gul. Det var gøy og jeg fant en kjempefin en, som ikke var stor og ballkjole, men enklere og fine oliven og gyllengule farger og som helt sikkert kan brukes til andre anledninger, men den kostet nærmere 500 dollar (2500 kr). Det er nemlig lett vanlig pris på kjoler. (!!) Huttetu!

Og så hadde jeg forøvrig Rotary-presentasjonen min om Norge i dag. Det gikk ganske greit, tror jeg, sett bort sett fra at jeg nesten snublet i mikrofonledningen. Veldig glansfullt. Og en spurte “hvor kom samene fra? jeg trodde alle i Norge var det samme for alle kom samtidig?” – Ikke visste jeg, og det er jo litt kjedelig å virke totalt ignorant om vår egen urbefolkning. Men så fant man ut at samene kom fra Russland, som var lapplandsfolk eller noe, og at de bosatte seg over Nordkalotten og tilslutt endte opp i Norge som samer. Og det virker riktig, tror jeg i allefall. Men ellers gikk det ganske smud!

PS: Jeg tror jeg bare skal bo her ut februar, før jeg flytter igjen, så tenker at om noen har hyggelig post å sende så kanskje bare send den til Fileks, så slipper man å styre med ny addresse for en så kort periode.

:)

Personlig kokk!

De siste dagene har vaert noen late dager, noe som er bra deilig!

Paa tirsdag stod jeg riktignok opp klokken seks, for aa gaa paa Rotarymote hvor en dame snakket om hvorfor hun ble prest. Jaja. Men etter det dro jeg til Fileks (altsaa min forste vertsfamilie) fordi jeg maatte jobbe med Norges-presentasjonen min som jeg skal ha neste uke. Og der kunne jo ta med meg macen og stjele internet. Saa da var jeg der i grunn hele dagen og spiste middag og tok Griffin ut paa tur og hadde det i grunn ganske saa fint, kan jeg fortelle! Og jeg ble nesten ferdig med presentasjonen ogsaa! Flink!

I gaar dro jeg til Penticton for aa mote Cotii fra Argentina og Devu fra India og Marietta fra Frankrike. Ganske hyggelig! Jeg spurte Devu om familien hennes i India var rik – og nei, de var helt vanlige, hadde ikke spesielt mye penger, sa hun. Saa sa jeg at en fra skolen min som dro til India (Hilde) hadde kommet til en familie med kokk og sjaafor og vaskehjelp (noe som gjor at jeg tok det som en selvfolge at de er dodsrike). Da ler baade Devu og Cotii hoyt – selvfolgelig har de kokk og vaskehjelp! Men de er ikke rike selvom, det er bare noe de aller fleste har! Saa mamma, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt om vi kan ha en personlig kokk hjemme – men naa vet du at det er helt vanlig og noe vi kan begynne med ogsaa kanskje?

I dag gikk jeg inn til Summerland i mangel av noe aa finne paa, og jeg tenkte det kom til aa superlang tid for alle sier at jeg bor kjempeode og det er helt umulig uten bil (og det foles jo litt som det naar det ikke finnes busser). Men det viste seg at det tok bare en halvtimes tid, og jeg tenker at om jeg hadde bodd her enda lenger kunne jeg jo i det minste syklet til skolen – for det er ikke saa ille naar snoen er vekke. :) Det var forsaavidt alt jeg har gjort i det siste.

PS: Paa tirsdag da jeg var hos Fileks fikk jeg pakke i posten fra Niners fordi hun er koselig og sendte fin julegave med yoghurtnotter! Og i dag fikk jeg julegave fra Kirsten og Magnus! Ganske koselig, om jeg skal si det selv! :D

PS2: Devu (fra India) fikk sjelden lov aa hjelpe til med matlaging hjemme, for de hadde jo noen som kunne gjore det for seg. Selvom moren slo til og laget mat i blant. Det er noe annet det, enn aa bli tvunget til aa skrelle poteter hver dag etter skolen (mamma!). Eller kan vel strengt tatt ikke si jeg skrellet veldig mange poteter, men poenget kommer vel frem selvom. Men in the end, saa var baade Devu og Cotii enige om at mors mat var best, og at kokken laget kun helt grei mat. Saa det!

THE TORCH

Så i dag kom altså flammen, også kalt the ”torch” gjennom Summerland, Penticton og hele the South Okanagan. Siden jeg ikke har eksamner og rett og slett har fri, droppet jeg å stå opp kvart over seks for å svømme før skolen, men slo heller til og sov til ti. Seinere dro vi til Penticton hvor det var stort program rundt OL-flammen som var på vei, og man fikk kakao og cola og underholdning som etter min mening var litt laim. Så da stod vi der i to timer da, frøs rumpa av oss (ikke gå med mokasiner i januar bare fordi det er sol!) og så på seksåringer danse irsk folkedans. Og forresten – det viste seg at jeg meget sterkt misliker ekle fjortisser som står ved siden av meg kaster cola på skoene mine og som ler av indianerne som sang på indiansk og som ser ut som de er kanskje elleve men likevel har på seg stygg grønn øyenskygge og har fett hår og slengbukser. Slitsomt! Etter nærmere tusen år kom da flammefolket og jeg kunne nesten ta på den! Neida så.

Etter det råkjørte vi inn til Summerland og stilte oss opp nok en gang for å se på flammen. Den var forventet 2.48 pm, men den var jaggu sein og jeg døde nesten fordi det var kaldt. Men til slutt kom den da, og siden det var ikke så mye folk i Summerland så fikk man fin utsikt. Artig!

Og gjett hva jeg gjorde i stad? Jeg så på nyhetene og der så man en liten oppsummering av hele greia og jammen så jeg ikke flere av basketballvennene mine stå og fnise foran kameraet på national television. Lattis. Og Kristi Richards, Summerland’s store helt, Canadas topp kulekjører (eller noe) fikk også løpe med flammen gjennom barndomsbyen. Artig!

See you later alligators! I morgen må jeg stå opp klokken seks selvom jeg har fri! Det er så deilig at Rotarymøtene er klokken 0700!

Mor og far: se hva jeg fant i butikken! Har aldri sett at det selges noe sted for?

Exam week!

Exam week er finally here, noe som betyr at semester 1 er over. Gleder meg masse til aa ha andre fag, men tanke paa at jeg har hatt disse fagene nesten en og en halv time hver eneste dag det siste halve aaret. Bortsett fra matematikk, klarer meg veldig fint uten! Oh well. Men siden det naa nettopp var semsterslutt betyr jo det en masse slitsomme prover og slikt paa slutten, torsdag satt jeg hele kvelden og leste Hamlet – ikke saa altfor digg. Trengte litt oppfriskning med tanke paa at det var vanskelig aa holde konsentrasjonen i timen, heh! Men det var greit, siden det var siste Lit-prove ever!

Saa vi er naa offisielt inne i exam week, som for noen er fryktelig slitsomt, mens for meg er en uke fri. Ganske deilig! Det maa vaere saann det foles aa gaa paa media, ehheheh. Og paa mandag kommer OL-flammen, noe som blir artig! Og forresten – en del av folk paa mitt trinn har nok credits til at de kan slutte tidlig, saa de er ferdig naa! Noe som er crazy bananas!

I gaar dro jeg og Bobbie paa kino og saa The Lovely Bones, og jeg innsaa at den boken har jeg jo lest! Heh! I dag har jeg vaert og gaatt paa ski med Fileks og det var fint og flott og veldig slitsomt! Men en ting jeg har funnet ut er at de som staar paa ski her er bare de ivrigste som har tatt timer og som har gaatt paa skilag de siste ti aarene, mens hjemme kan alle staa paa ski og ikke fullt saa mange tar seg bryet med aa ta timer. Ergo de jeg staar paa ski med er jo kjempeflinke fordi de har lagt veldig mye mer tid i det enn meg. Oh well! I morgen tror jeg at vi skal opp og prove ut snowshoeing! Heh!

Jeg fant forresten en brosjyre hvor det stod om Canadian Birkebeiner – og da tenker man saa klart, woot?! Men saa viser det seg altsaa at det finnes Birkebeinerkopier i baade Canada og USA! Men det var jo litt artig likavel. Og som det stod saa er det special Haakon Haakonsson awards, huh! Og er det tilfeldig at det er viking feast senere? I think not. Jeg liker forresten at de her har litt tilfeldige alternativer, som Torskeklubben Birkebeiner, StatoilHydro Birkie Lite og diverse annet. Jeg liker Torskeklubben best kanskje, bare fordi det hores artig ut paa norsk og sikkert uforstaaelig for alle som ikke kan norsk, heh!

Ops! Man skal ikke snakke for tidlig visst, etter aa ha googlet Torskeklubben bare for aa forsikre meg om at jeg ikke traakket i noen salater, fant jeg ut at det er foreningen for Sons of Norway i Edmonton. Current leader: Arnie Lund. Heh! Hoho, for alle superinteresserte kan man sjekke det uther! http://www.sofnedmonton.ca/assoc/torsk.htm

og

www.canadianbirkie.com

Hoho!

Jeg liker ogsaa at mange av lopene heter Loppet som i svensk! Og at et skiomraade ganske i naerheten er kalt Telemark!

:)

Helgeland

Tenker at alle vil vite hvordan jeg har tilbrakt helgen, så her kommer en update. Fredag var en meget langsom skoledag, vi leser nemlig Hamlet i engelsk, og siden det er veldig sakte og mange snikete ord må jeg innrømme at jeg har veldig vanskelig for å holde konsentrasjonen og fort finner at jeg kjemper for å holde øynene åpne. Ops. Men det er jo for så vidt interessant når hun forklarer oss hva som egentlig skjedde, bak alle de slitsomme ordene. Men i allefall så møtte jeg Sue for lunsj, og det er ganske hyggelig, siden man får litt følelsen av å komme hjem. Nå har forresten Heather, min gamle vertssøster, dratt til Uppsala for å ta et universitetssemester der, heh!

Fredag kveld ble jeg med mitt fine basketballag til Kelowna  siden det var turnering, og de vant og det hele var superawesome. Senere dro vi grade 12 jentene på laget til Lisa og hadde en liten sleepover og det hele var riktig så hyggelig og artig og fint! Og mammaen til Lisa laget Oreo-milkshakes til oss, noe som var ganske så fint, spør du meg. Lørdag dro de tilbake til Kelowna, mens jeg  ikke ble med for jeg var invitert med på hockeykamp i Penticton av noen Rotaryfolk, så vi dro dit, og det var også ganske så artig selv om thePentictonVees tapte. Men siden det var kanskje verdens fineste dag på mange uker, med solskinn og blå himmel og sikkert 10 grader, benyttet jeg sjansen til å ta en løpetur – og tok med meg kameraet. For man blir så glad når det er 15. januar men det føles som kanskje 3. april. Jeg kom i snakk med en dude som også tok litt bilder og han mente nå at det bare var nordmenn som ville løpt i shorts i januar! For det var nemlig helt fint å løpe i shorts!

Hvis alle lurte, noe jeg vet alle gjør, så fortalte Mr. Stathers, basketballtreneren min at han skal på Norge-Canada hockeykampen i OL. Noe som er litt kult. Og har jeg nevnt at OL-flammen kommer gjennom Summerland om et par uker? Det er nemlig også litt awesome!

Sondag spilte jeg pickleball med Andy fra Rotary og det var ganske goy og rart, for det er nemlig en slags blanding av squash og tennis. Heh! Senere ble jeg med og spiste middag med familien hans, og siden datteren nylig hadde hatt bursdag saa spiste vi kake, som var marengs med krem. Veldig godt og veldig sott!

Helg !

Har funnet ut at jeg maa begynne aa lese mer aviser. Ettersom jeg horte om jordskjelvet paa Haiti via Facebook som jeg ikke engang er saa ofte paa lenger. Noe som er nesten litt pinlig. Derfor skal jeg fra naa av ta en titt i morgenavisen og folge med paa verdens hendelser! Visste dere forresten at Steven Harper, den canadiske statsministeren, har satt parliamentet paa vent – eller eh ja han har stengt av parliamentet frem til mars. Etter hva jeg horer saa har han ikke saa lyst aa eventuelt faa masse kritikk naa som Canada faar masse oppmerksomhet rundt OL, men jeg synes naa dette er litt toysete (og folk flest synes ogsaa dette er idiotisk).

God helg, barn! :)

Heisveis.

Snart er enda en uke over, snoen smelter og det foles som mars-april og vaarvaer! Men det er helt greit naar det ikke er saaaaa langt aa reise for aa staa paa ski. Uken har gaatt med paa basketballtreninger, basketballkamp, svomming, skole og det er vel det. Jeg kan naa fortelle at basketballaget vaart har ikke tapt siden sesongstart (hvor de tapte 2), og de er flinke barn og det er fint og flott for naar jeg da faar trene med dem saa laerer jeg mye samtidig som at det er veldig vanskelig, synes naa jeg. Men goy er det. Og for meg er det viktigere aa faa trent litt og faa nye venner enn aa spille kamper! :) Jeg kan forresten ogsaa fortelle at i et desperat haap om aa faa opp school spiriten saa hadde treneren vaar faatt leadership-class til aa henge opp posters hvor det stod at de maatte komme og heie paa senior girls basketball, og ikke saa altfor mange kom, men heldigvis hadde en dude malt et av nummerne paa magen sin, saa da tok saann ti andre boys og gjorde det ogsaa, og de saa ut som de gamle, ekle mennene i Lange flate baller. Bare at disse var riktignok ungkalver med uten haarete olmager! Heh.

Jeg snakket ogsaa med Rotaryfolk og jeg ble glad for de snakket med meg om familibytter og slikt, men forelopig er alt litt usikkert, men ganske sikkert. Eller noe slikt. Anyways. En annen ting de gjorde paa Rotarymotet var aa skype deres utvekslingsstudent som er i Japan! Det var ganske neat, som man sier, for kulturen er saa veldig forskjellig (obviously). For eksempel hver dag etter skolen vasket elevene hele skolen. Og hver dag etter jobb naar far i huset kom hjem royket han fikk han servert middag av husfruen (saa klart) og royket sigaretter og drakk seg drita. Og dette skjedde visst hver dag. Det var naa snedig aa hore, og hun snakket ogsaa basically flytende japansk allerede.

Saa det var i grunn alt det spennende som har skjedd siden sist. :) Hade.

PS: Jeg har i dag vaert superflink for jeg har nemlig
1. Sokt skoleplass ved NVGS
2. Sendt inn fagvalg
3. Fylt ut sesjonsinformasjon til Forsvaret! (jeg foler meg voksen!)

Jeg legger med denne bare fordi jeg gleder meg til OL, heh! :) Alle maa huske aa se Norge-Canada i hockey den 16. februar, hehehhehehehehhehe.

nyttår

Tirsdag 5. Januar

Torsdag 31. Januar 2009 stod vi opp tidlig for å ikke være i veien for vaskedamen. Vi skulle dra av gårde i 12-tiden, og siden jeg stod opp klokken 8 så slo jeg lett i hjel tiden med å se fire-fem episoder av Heroes. Heheheh. Dumt jeg ikke kunne ta med meg dvd-boksen ned hit, for nå får jeg ikke sett slutten. Uansett.

I 12-tiden satte vi oss i bilen og det var sol og fint og bare dødskaldt med -30 grader. Etter litt kjøring ser man en artig regnbueliknende ring rundt sola, og Jim sa han trodde det het sundoug/dawg/dog (hvordan skriver man det?). Uansett så var det visst ganske sjeldent å se, og det er rett og slett en regnbuesirkel rundt sola, som oppstår på grunn av alle iskrystallene i lufta. For man kunne se iskrystaller glitre i lufta på grunn av det kalde! Så vi var på vei til Powderking, altså, for å presisere det – en tre timer lang kjøretur. Utrolig vakkert å kjøre i allefall, med sola og all snøen og fjellene og det hele. Noen steder var veien ganske snikete, og Jim fortalte hvordan for fire-fem år siden hadde noen biler var blitt sittende fast i et område fordi det snødde altfor tett og bakken forut var for bratt og isete, og de rett og slett var snødd inne og det var minus fem millioner så de døde hvis de gikk ut av bilen. Nesten. I allefall så er det kanskje fem gårder på sånn 20 km, så man gikk heller ikke ut av bilen for å hente hjelp for sannsynligheten for å komme seg frem til en gård var liten. De var visst stuck der i tre dager – så de må ha gått tom for bensin etter hvert – noe som er kjedelig når det er tusen millioner minusgrader og bilen blir litt småkald uten varmeanlegget på. Men ingen døde heldigvis, selv om noen av de endte med frostskader. Høh! Derfor har alle her spade og varmetepper og støvler og nødrasjoner i bagasjerommet til enhver tid fordi det er absolutt nødvendig når det er ca null mennesker som bor her og man fryser i hjel uten skikkelig påkledning.

Etter langt om lenge og lenger enn langt kom vi da frem, og det viser seg at hytta er enda en av disse som egentlig er et hus og er superfine og nye. Helt greit. Så vi tenker å finne Ray og Dean, som jeg var blitt ”invitert” (=Gerry spurte om jeg kunne bli med, høhø) med av, og så klart østerriske Judith og kidsa Harrison på to og Romany på fire. Men damen vi møter heter Janette og skjønte ikke helt hvem jeg var. Så det viser seg at to familier leier hytta sammen, men kjente ikke egentlig hverandre helt, så det var litt småkleint, men null stress. Så siden vi kjørte fortere enn de andre, så var jeg der i sånn to timer før de kom, hehe! Men ikke noe problem, Janett og hennes fjorten år gamle sønn Hawk underholdt meg meget med å slå meg i Guitarhero og diverse Wii-spill. Seinere møtte jeg også tolv år gamle Cutter og faren Marcus. Alle er veldig hyggelig. Etter riktig lenge kom den andre familien, og alle hadde det ganske så fint.

Etter middag spilte vi et spill ganske så lenge, det var nesten som mimeleken bare i stedet for miming så skulle man beskrive ordet uten å si ordet, noe som var krevende på et english, men det gikk smudlikavel. Og vi spilte også Uno kanskje trehundreogsekstifem ganger. Det var litt av en nyttårsaften! Men det var nå uansett hyggelig! Så klart minnet dette meg om hytta i sommer og Julie som mimet karamellpudding, hehe! Men vi så altså til og med litt fyrverkeri, men ikke så altfor mange hadde drasset med seg det opp dit, og det var ikke noe party akkurat.

Fredag står vi opp tidlig og kler godt på oss før vi går ut i de -20 gradene og fikser oss med skiutstyr og alt før setter i gang med skikjøring! Så klart er jeg med mennesker som gjør dette hver helg og er dødsgode, men jeg synes nå jeg klarte meg greit. Jeg fant også ut hvorfor det heter Powderking, fordi det er supermye herlig puddersnø – jeg har aldri stått på ski i så mye fin og luftig puddersnø! Og det var ikke altfor mye folk heller, første nyttårsdag pluss at Powderking ligger litt langt unna alt og alle, så puddersnøen lå urørt nesten overalt. Herlig! Men sant skal sies, med mine begrensede skiskills var det fryktelig slitsomt å stå i så dyp og bulkete snø, for skiene går rett gjennom – mens snowboard surfer lett på toppen. Eller så kan man ha tykke ski også, men det hadde jo ikke jeg! Anyhoooo, artig var det likavel! Et par fall ble det riktignok, ettersom uventede stubber og dumper stadig kom til syne litt for sent, men ohwell. En ny opplevelse var det nå i allefall.

Marcus fortalte meg, da jeg sa jeg aldri hadde stått på ski i så fin puddersnø før, at han hadde trodde det bare var noen ytterst få steder i hele verden som fikk slik snø, for går man bare litt lenger sør så er snøen veldig våt og hard og isete. For der oppe er det så tørt og kaldt, så snøen har null fuktighet nesten og er kjempelett! Og Judith som er fra Østerrike og står på ski hele tiden og bor 30 minutter unna minst 10 skibakker sa hun heller aldri hadde sett så bra snø og at egentlig det ikke var så digg i Østerrike alltid, siden de hadde så mye falsk snø og isete og dårlig. Nå skal jeg slutte å skravle om snøen. Fin snø.

Jeg og Judith dro tilbake til hytta i 1-tiden siden hun frøs i hjel og meg selv bare ikke orket mer. Så da var det varm dusj og tv-titting og avslapning på gang. Senere kom flere folk tilbake og jeg husker nesten ikke hva vi gjorde, det ble noen runder Uno, siden det var det eneste spillet som fantes, og slikt. Marcus laget også dødsdigg lammestek – han er nemlig kjempeflink til å kokkelere. Han hadde visst en plan om å lage kokebok på supper, og han hadde allerede seks av hundre klare. Og den ene jeg smakte var ganske nam, så det blir nok bra. Alle var bra slitne, så det ble en tidlig kveld, om man husker korrekt.

Lørdag stod man opp tidlig igjen og for å gjøre seg klar for skibakken nok en gang.Judith frøs i hjel ca, og dro ganske tidlig tilbake til hytta, mens vi stod litt lengre før vi dro tilbake for mat og varme. Det er alltid fint med barn under fem år, spesielt når Romany tvang meg til å leke litt Barbie og Ken med henne. Men det var jo litt koselig også, så det var i grunn fint. Om jeg ikke nevnte det så var denne hytta ny og kjempefin, noe som betyr at den hadde tre etasjer, med fire soverom pluss et gedigent master bedroom, to bad pluss et master bathroom som så klart hørte til det store soverommet. Dette badet er helt fantastisk stort, på størrelse med kjøkkenet vårt hjemme kanskje? I allefall hadde det jacuzzi og en dusj hvor det bokstavlig talt var plass til ti stykker og det var tre dusjhoder pluss tusen små spruteting og masse fancy saker (selv om det tok ti minutter å finne ut hvordan man skrur den på). Og så var det så klart fint kjøkken og slikt, men det er ikke så spennende. Kvelden gikk med til.. avslapning? Og vi så en film også, men det er så slitsomt å se film når alle prater hele tiden, og det er jo litt vanskelig å unngå når man er så mange og ikke alle egentlig ser på. Men de ordnet nå i stand sjokolade-fondue på kvelden, og det var ganske hyggelig, heh!

Søndag var det tid for hjemreise, og siden jeg ikke visste riktig når jeg ble plukket opp dro jeg ikke i skibakken, men heller sov bittelitt lenger (likevel vanskelig å sove når de små kidsaer våkne halv syv og superhypre) og spiste frokost og chillet. Alle tenkte å dra ut på ski, så da Jim og Gerry kom, var bare Ray og Dean der pluss kidsa og Judith, så jeg fikk dessverre ikke sagt hadet og takk og slikt, noe som var ergerlig. Men Dean tok meg med på en snartur på skidooen(?) også kalt snowmobile og jeg husker ikke hva det er på norsk. Men det var nå i allefall ganske artig, og hvis vi hadde bodd et sted i Norge det var mer stabil snø tror jeg det hadde vært noe å ha, hehe.

Så  var det bare å sette seg i bilen og kjøre heim, heldigvis var det nydelig vær og som sagt så er jo landskapet fantastisk. Vi stoppet litt i en liten by hvor en dude hadde laget kjempemange figurer i tre, skåret ut med motorsag selvfølgelig. Tross alt kaller de seg ”Canadas Chainsaw Town” eller noe. Men skulpturene var nå hvertfall fine, høhø!

Vi kjørte også forbi Hudson Hope hvor den andre familien bor, selv om de bor på en gård omtrent 45 minutter utenfor byen som har 3000 folk. Så Hawk hadde 12 elever i klassen. Han fortalte meg også at skolebussen tok 1.5 timer hver morgen og ettermiddag, siden én buss kjørte rundt og plukket opp alle utkantfolk. De var nå hvertfall en kjempebra familie, Janette og Marcus hadde sitt eget firma, som Janette drev mesteparten hjemmefra, og Marcus hjalp til innimellom, men hans hovedjobb var å bygge huset ferdig, for de har nemlig bygget hele huset sitt selv. Og de bor for øvrig også på en gård langt ute i ingensteder og det er sånn ingen naboer. Og Marcus tok så klart med seg guttene på jakt titt og stadig, de skyter mesteparten av kjøttet de spiser selv. Nå tenker du så klart, hva, kan en tolvåring gå på jakt? – slik som jeg tenkte, men svaret er altså ja, for man trenger bare å være 10 år. Så Hawk skjøt sine første to elger som 11-åring. Det er mer enn meg i hvertfall. Som Marcus så fint sa, så var det jo helt tullete at de satt så lenge på skolebussen, for det brukte jo opp all tiden deres – og ikke minst så ødela det for jaktingen! Han så helst at de hadde hjemmeundervisning, men det var visst ikke så populært, høhø. Så da jeg nevnte at de sikkert gledet seg til å få førerkort, så de faktisk kunne dra steder, fikk jeg vite at hallo, de hadde jo kjørt siden de var 9, null stress, det eneste problemet var at de likevel ikke kunne dra så mange steder ettersom det så klart ikke er helt lov. Så vet dere det. Men hvertfall syntes jeg at denne familien var så bra og artig og annerledes og gøy.

Og siden vi snakker om familier kan jeg fortelle at Ray og Dean er fra Australia, men flyttet hit for fem år siden, siden de fant ut at de dro over hit hvert år for å stå på ski uansett, så hvorfor ikke bare bli her. Men de snakker nå gøy i allefall, de sier åsåm og nais og det er gøy. Og Dean fortalte at i Australia hvor han vokste opp så bodde han to timer fra en skibakke, så han kunne dra opp dit på morningen, og så dro han hjem ved lunsjtider og stakk ned til stranda og surfet litt.

Tilbake i Fort St John var det bare å hive alt ned i kofferten før vi la i vei til flyplassen hvor vi fikk vite at flyet var to timer forsinket. Så vi dro tilbake og åt middag, før vi igjen dro til flyplassen og kom oss på flyet etter lang venting. Dette flyet var enda mindre, taket var så lavt at å bøye seg var farlig slitsomt, det hadde nesten vært bedre å krabbe. Men jeg klarte nå å komme meg på plass i ett sete. Etter mellomlanding i Prince George og et nytt fly (som heldigvis hadde høyere tak) ventet vi der i kanskje tusen år fordi det var mekaniske problemer. Tilslutt fløy vi inn til Kelowna, og vi kjørte sakte tilbake til Summerland. Så begynte det å snø også, bare at snøen her nede er våt og tung og våt og slitsom! Her hadde de fin og grønn jul, og så kommer vi og så blir alt hvitt og fint (og vått).

Skolen har begynt igjen, og siden jeg var borte før jul har jeg prøver og slitsomme ting å ta igjen, og basketballtreninger er slitsomt også fordi jeg ikke trente noe i ferien men heller spiste julekaker.

Så nå veit dere hvordan jeg hadde det nyttårshelga, ja!

Gratulerer med dagen, Rikke! Endelig 18! :D <3

Det må også nevnes at jeg i går fant i postkassen noen hyggelige overraskelser som julepresang fra Anine, fine hjemmestrikkede votter fra Ingrid pluss litt annet snacks og marsipangris og hyggelig brev fra tante. Og det skal også sies at ullsokker fra bestemor er kommet frem og diverse julekort – noe som er utrolig hyggelig! Jeg får mer post her enn jeg har fått i hele mitt liv, tror jeg.

Lørdag 9. Januar

Denne uken har vært superslitsom på skolen, siden jeg måtte ta igjen for tapte prøver før jul pluss litt nytt stoff. Det føltes nesten som å være tilbake på NVGS! For januar er visst måneden med mest arbeid ettersom det nærmer seg semesterslutt (slutten av januar). Men vi overlevde og fikk også dratt på basketballtrening hvor jeg døde, Rotarymøte på gamlehjemmet – for de arrangerer en nyttårsmiddag for de vært år og basketballkamp og Summerland vant og det var flott. Og i går var jeg med Bobbie og Charlotte og vi så kanskje tusen episoder av The O.C. og det var ganske så fint!

I dag dro jeg med basketballlaget til Oliver, siden det var turnering, og så klart vant Summerland! Det var ganske gøyalt, kan jeg fortelle! Etter turneringen dro jeg og Kristin til Vanessa og hang og slang litt for en stund, før vi dro til Alex’shouse for han hadde visst movienight. Litt kleint da jeg ikke egentlig var invitert, siden jeg ikke kjenner han, men null stress visst, alle velkomne og det var i grunn ganske koselig alt sammen! Nå skal jeg se litt Carnivale på macen, spise litt Walters Mandler siden det er lørdag og sove – for i morgen jeg gå på ski med Ali og familien hennes. Og hos Vanessa lærte jeg en ny frokostting: Egg in a hole – skal testes ut i morgen, høhø!

 Søndag 10. januar

I dag dro vi, altså meg selv pluss Alison pluss hennes familie opp til Apex som er naermeste skibakke/fjellområde. Der er det mulig med både nedover og bortover ski, men for oss var det i dag cross country. Og det var fint å gå, med et par plussgrader, sol og fin sno! Men det skal sies at man merker at man ikke har gått så mye ski i det siste, ehehe.

Legg merke til den fine dampen fra vannet pga kulden !

 

Her bor jeg forresten, heh!

Winter Summerland!

Powderking, oh je.

I det siste har det ikke så skjedd så mye spennende, sånn egentlig. Jeg laget brune pinner i dag, siden vi alltid lager det hjemme til jul og selvom deigen virket supertørr og stygg så ble det godt og alle likte det og det var fint. Ellers har Gerry ordnet så jeg får være med på en hytte i morgen, ved Powderking, som er et fjellsted hvor man står på ski og skiforholdene skal være ekstremt bra. Judith fra Østerrike skal også være med, og denne familien som har to mindre barn. Disse menneskene har jeg aldri møtt, men det blir sikkert fint. Så da er vi der over nyttår. Først var jeg litt skeptisk siden for det første må Jim kjøre meg dit, noe som er 3 timer hver vei, og det er meldt -25 grader, noe som kan bli veldig kaldt å stå på ski i! Men vi tar sjansen, og det blir nok fint likavel. Så vet man i allefall hvorfor ikke jeg sitter heime på macen de neste dagene! :)